Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Livet i Atlantis - Shirley Andrews


399,-

Livet i Atlantis - Shirley Andrews

Atlantis er borte, men ikke glemt

Atlanterne dro i alle retninger fra sitt synkende land, slik perler fra et røket halskjede triller over gulvet og "forsvinner". Men minnene om atlanterne og hjemlandet deres ligger begravet i våre ubevisste sinn, slik de løse perlene skjuler seg i gulvets sprekker og hjørner. Vårt kollektive minne sørger for at vi fortsetter å tro på en avansert sivilisasjon som blomstret i et land i Atlanterhavet, og som ble ødelagt av naturkatastrofer. Av Kari Kahrs

Shirley Andrews har alltid hatt en sterk interesse for Atlantis. Kanskje ikke så rart etter som hun er overbevist om at hun har levd der. Kanskje er det også derfor hun i boken kan beskrive Atlantis ned til minste detalj, fra geografi, styringsform, utdanningssystem og kunst til religion, helbredelsesformer, vitenskap og teknologi?

”Da jeg var ganske ung, tenkte jeg hele tiden på et land som ble kalt Atlantis, og som etter min mening befant seg i Atlanterhavet. De voksne fikk til slutt overbevist meg om at det ikke fantes der, men jeg var som et adoptivbarn på leting etter sine rette foreldre. Den uutslukkelige interessen for det mystiske landet ga seg ikke.

I årevis leste Shirley Andrews alt hun kunne komme over om Atlantis, og hun er overbevist om at Atlantis faktisk fantes et sted i Atlanterhavet helt frem til for ca. 12 000 år siden. I sitt syn støtter hun seg blant annet til den synske Edgar Cayce og filosofen Platon, som har gitt inngående beskrivelser av Atlantis. Landet var fruktbart, folket levde i pakt med naturen og i troen på at livet var evig. De mente at menneskekroppen rommet en sjel som var atskilt fra sinnet. Den levde evig, enten på jorden i fysisk skikkelse eller på et annet bevissthetsplan. Minnene om sjelens opplevelser i dens mange liv og ulike former ble bevart etter hvert som sjelen i hvert liv utviklet seg mot fullkommenhet.

Etter hvert som vitenskapen og teknologien utviklet seg – muligens med hjelp fra utenomjordiske – endret hverdagslivet seg. Guder fra himmelen skal ha bidratt med nøyaktig astronomisk og kalendarisk kunnskap, unike byggeteknikker og medisinske og kirurgiske råd. I denne blomstringstiden ble jordbruksmetoder forbedret, utdanningen ble utvidet, og materielle goder fikk stadig større betydning. Senere ble folket stadig mer opptatt av materielle spørsmål. Respekten for medmennesker og det nære forholdet til naturen ble svekket og erstattet av ambisjoner og intoleranse. Det sies at den tiltagende materialismen påkalte gudenes vrede og at hele sivilisasjonen ble dømt til en rask og dramatisk død.

Healing – en naturlig del av livet
Atlanterne hadde et nært forhold til naturen og betraktet den som en integrert del av sin hverdag. De mente at all helbredelse oppsto i den universelle kraften som finnes i naturens verden og i mennesket. Når de var urolige til sinns, kunne de omfavne et sunt tre for å hente styrke. I healingsentrene på Atlantis arbeidet behandlere med krystaller, pyramider, lyd, farger og sitt eget sinn for å stimulere pasientenes helbredelsesprosess. Andrews kan fortelle at behandlere fokuserte solstrålene gjennom krystaller og rettet strålen mot pasientens kropp for å svi bort ødeleggende krefter fra kroppen. Samtidig arbeidet andre healere med å frembringe og forsterke ulike frekvenser av lyd. Energien i lyden skulle fornye de ørsmå molekylene i hver celle og reaktivere vevet. Andre helbredelsesmetoder omfattet fargehealing, krystallhealing og elektroterapi.

Under gudstjenester på hellige steder med stående steiner kunne folk komme i kontakt med universets ubegrensede harmoni. Atlanterne mente at steinenes kraft ga økt fruktbarhet, frembrakte mirakuløse helbredelser, forlenget livet og løste mentale problemer. Den sterke troen på steinenes helbredende evner ga en sinnsro som opprettholdt et sterkt immunsystem slik at kroppen ble mer motstandsdyktig.

Atlantere med høyt utviklet bevissthet var i stand til å reise fra sted til sted uten kjøretøy. Noen overvant tyngdekraften ved hjelp av tankeenergi og reiste gjennom luften. Andre kunne styre energien i molekylene i sin egen kropp og utnyttet denne evnen til å skape en egen kraft omkring seg, som et roterende energifelt. Ved hjelp av disse svingningene og tankens kraft oppløste de kroppen, overvant den naturlige tyngdekraften og forflyttet seg til et annet sted der de samlet seg til fast form igjen. De kunne reise dit de ville, uhindret av tid og rom.

Hellig presteskap
Presteskapet var åpent for menn og kvinner som ble betraktet som tilstrekkelig utviklet. Andrews forteller at de ofte ble valgt fordi de bar på gener fra sine utenomjordiske forfedre. Prestene på Atlantis kunne utvide sin bevissthet og bruke sine oversanselige evner i kommunikasjon med det guddommelige. I boken kan vi lese at det tok minst tjue år med meditasjon og krevende studier for å bringe intuisjon og intellekt i harmoni. Målet var å få kropp, sinn og ånd til å fungere som en effektiv enhet som ga maksimal styrke og kraft.

Ved slutten av studiene spesialiserte de vordende prestene seg i en av de okkulte kunstene – alkymi, healing, forutsigelser, astrologi, klarsyn, åndemaning eller spådommer. Hekseri og trolldomskunst var også populære temaer i den senere perioden av atlanternes sivilisasjon. Gjennom energi de mottok fra hellige steiner, rytmiske svingninger i sang og tromming og ved å senke hastigheten på hjernebølgene, gikk prestene inn i en transelignende tilstand. I denne endrede bevissthetstilstanden mottok de budskap fra åndeverdenen.

Stor vekt på utdannelse
Andrews skriver at rundt 14 000 f.Kr. fikk vitenskapelig og intellektuell undervisning stadig mer betydning. Utdanningen foregikk i templene der barna lærte lesing og skriving, astronomi og matematikk. Hun forteller at telepati var en vanlig undervisningsteknikk. For å komme i den nødvendige mottakelige meditative tilstanden slappet elevene av mens de pustet dypt til lave, rytmiske lyder. Når studentenes sinn var stilnet, kommuniserte prestene med dem uten å snakke. Av og til rettet lærerne et spesielt hvitt lys mot den enkelte elev. Lyset glødet med synlige bølger og hevet elevens energinivå slik at det ble lettere å lære.
 
Gjennom Platons skrifter har Andrews funnet ut at det ble reist et praktfullt universitet i De gylne porters by på Atlantis. Der kunne alle begynne når de var forberedt, uansett rase, farge eller tro. Typiske studieområder var astrologi, spådomskunst, tankelesning, drømmetolkning, tankeoverføring og bruken av tankeprojeksjon for å frembringe materielle gjenstander. Studentene lærte å kommunisere med den åndelige verden for å få råd og hjelp.

Arven lever videre
Andrews hevder at mye av den kunnskapen hun har tilegnet seg om Atlantis, er relevant for vår tid. Våre forgjengere på Atlantis levde lenge i fredelig sameksistens med naturen uten å ødelegge den. De så universets storhet og kraft og hadde et naturlig forhold til det.

Andrews mener at det finnes mange muligheter til å få bekreftet at Atlantis og folket der virkelig har eksistert, og fastholder at vi etter hvert som vi får mer innsikt i den atlantiske sivilisasjonen, vil se at hovedvekten lå på et sentrert og harmonisk liv, og at den ekspertisen og kunnskapen som bidro til dette ideelle åndelige livet er tilgjengelig for oss i dag. Og kanskje er vi allerede på riktig vei: Meditasjon gir en indre ro som gir en mer balansert tilnærming til hverdagens små og store problemer. Intuisjon, utenomsanselig persepsjon og andre oversanselige krefter kan utvikles og brukes både på det personlige og det yrkesmessige planet. Legevitenskapen erkjenner i stadig økende grad at sinnets kraft påvirker kroppens fysiske og mentale helse. Teknikker som visualisering og positiv tenkning brukes i helbredelsesprosessen.

Enkelte spår at Atlantis igjen vil stige opp fra havet, men det er ikke nødvendigvis selve landet vi vil få se. Kanskje er det opplystheten og åndeligheten fra den gylne æraen på Atlantis som vil gjenoppstå. Og da vil kanskje en gunstig balanse mellom energi og harmoni atter råde på jorden.

 

Shirley Andrews fra Massachusetts i USA har i hele sitt liv hatt en lidenskapelig interesse for vår forhistorie. Forskningsarbeid ved blant annet British Museum i London har ført henne til steder der åndeligheten fra en fjern fortid fremdeles kan erfares, som Himalaya og Andes. Hun har tidligere utgitt Lemuria og Atlantis.

 

Innbundet, 304 sider

Kommentarer

Share |